Ny start.

Sitter hjemme da, på st. Hans og lurer på hva i alledager jeg skal finne på i kveld. Mine er reist hjem, siden det er sommer naturligvis. Så da sitter jeg her da. Kanskje jeg bare skal kjøpe megselv en engangsgrill og så grille utenfor huset. Vel, vi får se.

Den siste uka har egentlig vært grei. Jeg har smilt og vært glad, til tross for all dritten som skjer rundt meg. Hodet mitt er et totalt kaos, fult av alle slags følelser. Følelser jeg ikke engnang greier å beskrive. På en annen side gleder jeg meg til å flytte. Skal bli godt å få sartet på nytt, tror jeg. Simen skulle vist nok flytte fra leiligheten hans, så kan se ut til at jeg får den da. Noe som er helt perfekt, siden det virkelig er en fin leilighet. Jeg skulle egentlig flytte med Espen da, men han har 3 måneder oppsigelse, og det ser heller vanskelig ut der. Men Linda, ja, Linda og jeg skal kanskje bo sammen, noe jeg tror kan funke helt flott. Skal bli godt å bo sammen med en jente tenker jeg.

Er litt merkelig å sitte her da, lettere forvirret og full av følelser. Det er som pms-ukene, bare enda verre. Tenker tilbake på 4 år, som er lenge. Hva har skjedd, hva har jeg gjort. Men jeg velger å konkludere med at det var vedt det. Hadde det vært bortkastet hadde jeg aldri gjort det. Jeg tror de første ukene i Olso kommer til å være rare, ensome og ekkle.
Det tar virkelig tid å tilpasse seg et nytt sted, slik er det bare.
Pappa og mamma maser om at jeg skal flytte til Island. Det hadde vært ok da, men brare ikke nå. Trenger dem som står meg nærme. Og da vil jeg jo ikke reise fra dem.

Jeg har konstant en kul i magen og halsen. Det går ikke vekk.