Tiden stopper aldri...

Etter så lang tid er det nesten bare pinlig å skrive et innlegg nå, men jeg tenker vi heller starter på nytt på et vis. Kanskje jeg kan være like flink nå da, som jeg var helt i starten, da jeg en gang opprettet bloggen min?

Potetene er på kok. Det er søndag, en virkelig lang og kjedelig søndag. Egentlig er det litt godt, for man kan kjenne tiden går alt for fort når man egentlig enda ikke er klar for en ny uke på jobb. Vi skal nemlig ha kjøttkaker til middag. Da kan det nesten ikke bli mer søndag altså. Vi skal tilogmed ha tyttebærsyltetøy til. :D

Jeg er nesten sluttet å skrive, det merkes litt egentlig. For jeg tenker desto mer når jeg på et vis ikke skriver det ned. Men alltid er det slik da, at når jeg først skal skrive, så er alle tankene forsvunnet og jeg sliter med å komme på hva som egentlig har skjedd i det siste. Jeg føler av og til at tiden går bare passerer forbi meg, mens jeg enda står og ser på at den passerer. Av og til er det godt å bare gripe tak i den, sette seg ned på sofaen og reflektere over hva som skjer akkurat NÅ for tiden. For da kommer det tanker med en gang. Tanker om fremtiden, livet og hvor man i alledager tilslutt ender opp. Man kan jo nesten ikke se noe komme. Ikke kunne jeg ane at jeg i dag skulle sitte i en pen leilihet i Oslo sammen med en helt fantastisk kjæreste for ett år siden. Nei, da var livet mitt faktisk noe helt helt annet enn hva det er nå. Tiden har gjort at jeg begynner å merke at jeg vokser til. Tankene mine er ikke de samme som før. Det er ikke like morsomt å gå på fylla lenger, nei tvert imot det er helt grusomt. Greit nok at det er gøy mens man enda er småfull, fnisete og varm i kinnene, men når natten kommer og hodepinen er så sterk at det kjennes ut som en hammer dunker deg inni hodet. Du er så kvalm at du såvidt i ørka greier å finne doen å få plassert deg selv i riktig possisjon uten at det skal bli verre for hodet. Nei uff, jeg har virkelig fått nok. Før ble det liksom aldri nok. Så noe i hodet mitt har i allefall forandret seg. Jeg er begynt å tenke fremover i livet. Herregud, jeg tar tilogmed megselv i å glede meg alt for mye til den dagen jeg skal få et lite barn selv. Men er det så rart da? Det er jo liksom bare 10 år til jeg er 30. Nei, enda verre! Det er snart bare 9. hjelp!

Det er foresten veldig godt å være forelsket igjen. Hver dag surrer sommerfuglene litt ekstra i magen min, særlig når han smiler så pent som han gjør <3 Espen er liksom ikke den Espen som jeg trodde han var, da jeg bare hadde truffet han et par ganger. Nei, da virket han mye tøffere og mye mer ovenpå. Men smilet- har alltid vært der og da jeg traff han den gangen for lengesiden, var det i allefall noe ved han som grep tak i meg. Siden jeg den dag i dag kan huske hva han hadde på seg, hvordan han så ut og nesten akkurat hva han sa. Men den gangen betydde det jo ikke noe. Eller, jeg tenkte i allefall ikke noe på det da. Det er bare så irronisk hele greia. At ting endte slik. Jeg tror det var det beste for alle helt til slutt. Alle parter bør være lykkelige nå. Om ikke - er i allefall jeg det. Espen gir meg en grunn til å smile hver eneste dag. Det er så fint <3 Han bryr seg liksom skikkelig. Han har begynt å lære seg islandsk, og jeg er så stolt over han. han er så flink! Tilogmed flinkere enn det jeg er iblandt. Noe som er litt pinlig. Nei, bare elsk på min gutt <3

Vi har temajobbing i barnehagen for tiden. Temaet for måneden er sko. Så dermed har vi en del greier rundt det. Tone har blant annet laget en hel historie om lille tiff og tøff, som alltid går ut uten å ta på seg vinterskoene. Vi synger sangen om sko, som jeg tror det er BareEgilsBand som har laget. Sko-o-o. Ungene begynner å bli store. Det er helt utrolig å ha kunnet følge med på disse små barna fra de var så små at de såvidt kunne gå og til nå å tilogmed kunne si navnet mitt, navnene til hvernadre og mere fantastiske ting som jeg aldri trodde ettåringer kunne klare :) jeg er så stolt over dem. Mumi er en hit. Vi danser til mumi hvertfall en gang om dagen og jeg skal love deg jeg ler av de små tassene som vrikker på den lille bleierumpen sin i takt med musikken. Man blir så glade i dem, uansett hvor ufattelig irriterende de av og til kan virke, sjarmerer de deg i senk sekundet etterpå. Du kan bare ikke la være å elske dem. Og når du blir møtt av små barn som kommer mot deg hver morgen, gjør det virkelig noe med dagen din. De små stundene der de virkelig viser deg at du betyr mye for dem, er så fantastiske.
<3

Nå er klokken sent allerede. ALLEREDE. typisk. Jeg har en følelse av at det enste jeg gjør er å være på jobb, for så å komme hjem for å sove, kanskje rekke en dusj og litt mat først, men rett på jobb igjen. Jeg føler noenganger at jeg på en måte bor på jobb. Selv om jeg kanskje ikke er der noe som helst mer enn de andre.

Er i allefall en del ting å tenke på om dagen. Aner ikke hva jeg skal gjøre til høsten. har liksom veldig lyst å bare jobbe ett år til, bare av den enste grunn at jeg vil slå meg litt mer til ro. Men så er det denne tiden.. bør man dra den noe mere ut? jeg har i allfall kommet frem til en konklusjon, som sier at jeg skal søke på en del studier, så får jeg betstemme meg frem til sommeren om hva jeg vil gjøre. Bare synd det er 3 måneders oppsigelse på jobben. Det gjør ting litt vanskelig. I tilegg er det jo pengene da. Skal jeg studere burde vi kanskje flytte til et annet strøk, noe litt billigere, eller at jeg rett og slett blir tvunget til å fylle hele dagen min med jobb. Det gruer jeg meg litt til, for kveldsarbeid er noe dritt. Men nå er det jo slik her i verden at vi ikke kommer noen vei uten penger.

Dette får være nok for i kveld. Har foresten fått kamera hos mamma i julegave, så nå kan jeg kanskje bli litt flinkere til å legge ut noen bilder her :D

Flytting

Hva er vel en blogg når ingen gidder å skrive i den? Jeg må virkelig skjerpe meg. Sannheten er at det har vært sinnsykt mye i det siste. Har vært mye å gjøre og lite tid til overs. I tilegg kan jeg skylde på et helt elendig nabo-nett, siden vi enda ikke har fått eget internett her oppe. Nå er det oktober og det begynner virkelig og merkes at verden forbereder seg på vintertider.

De siste ukene har jeg dedikert til flytting. Vi har halt oss fra kirkeveien til en fantastisk fin leilighet i Lillogata 5N. Her lever vi egentlig i litt luksus. Med oppvaskmaskin, badekar, tørketrommer og alt vi ellers trenger. Det dumme er at det er et stykke for Espen å dra til jobb herfra, og av den grunn kan det hende vi leter etter et nytt sted, igjen. I tilegg til ny leilighet har jeg fått med ny fast jobb i en barnehage som tilhører Rikshospitalet. Hompetitten Barnehage. Der jobber jeg på småbarnsavdeling med mange nydelige barn på rundt året.
Fåreløbig trives jeg veldig godt der og synes det er moro å jobbe med den minste barnegruppa. Nye utfordringer og nye arbeidsoppgaver gjør ting spennenede.

I morgen reiser Espen til Amsterdam. Turen passet egentlig veldig veldig dårlig akkurat nå, siden kirkeveien skal være tom og ferdigvasket den 1. November.
Jeg reiser nedover på fredag for å møte han og så er planen at vi blir der over helgen. Noe jeg gleder meg veldig til.

Nå var planen min å bare nyte den siste dagen av helgen, flytte resten og slappe av :)

Håper dere har hatt en fin helg allesammen.

Get out, drama.

Man skriver om drama og mer drama og jeg føler virkelig at livet mitt består mye av drama akkurat nå. Jeg har mistet jobben min og er nødt til å finne meg en ny. Noe som Adecco skal hjelpe meg med. Dem skulle fikse det på fredag, men da hørte jeg ingenting. Og i dag er hun som skulle hjelpe meg syk. Det er virkelig bare typisk. Har søkt på et par jobber rundt om i barnehager, så får vel også høre fra dem ganske snart. Skal bli godt å atter en gang starte på nytt med blanke ark. Jeg savner tegnesakene mine ganske mye for tidet, siden jeg har hatt så mye å tenke på er hodet mitt nå fullt av idèer til nye tegninger. Har bare blitt en hel masse klodder (heter det klodder?) med penn :D

Jeg synes det er mye nå. Litt for mye til tider. Det gjør at man får dager som ikke funker like bra som andre, hvor man blir mint på det som har skjedd og det som er realitieten nå. Jeg føler jeg vet mye klarere hvem som står meg nærmest og hvem som ikke gjør det. Det er egentlig litt greit.

I går hadde jeg tenkt å gå en tur i frogneparken sammen med Simen. (Tenk at jeg enda ikke har vært der, selv om det er rett nedi gata.) Det som skjedde da, var at det begynte å pøse ned. Den daten ble dermed avlyst, men jeg gleder meg til å ta det igjen en annen dag. Simen ble foresten også enstemmig valgt til leder for Unge Høyre Akershus. Så det skal han ha mange gratulasjoner for.

Helgen har vært fin. Alltid godt å slappe av. Jeg tok tilogmed bussen inn til byen bare for å handle litt mat og siden tilbake igjen. Tok med en overaskelse til Espen, som jeg tror han satte ganske stor pris på :D

Med blanke ark og tegnestifter til <3

Little Wonderes

Let it go
Let it roll right off your shoulder
Don't you know
The hardest part is over
Let it in
Let your clarity define you
In the end
You will only just remember how it feels

Our lives are made
In these small hours
These little wonders
These twists and turns of fate
Time falls away,
But these small hours
These small hours
Still remain

Let it slide
Let your troubles fall behind you
Let it shine,
Till you feel it all around you
And I don't mind
If it's me you need to turn to
We'll get by
It's the heart that really matters in the end

Our lives are made
In these small hours
These little wonders
These twists and turns of fate
Time falls away
But these small hours
These small hours
Still remain

All of my regret
Will wash away somehow
But I cannot forget
the way I feel right now

In these small hours
These little wonders
These twists and turns of fate
Yeah, these twisted turns of fate
Time falls away
Yeah, but these small hours,
These small hours
Still remain

Yeah, oh they still remain
These little wonders
All these twists and turns of fate
Time falls away
But these small hours
These little wonders
Still remain

Drama og 90-tallet.

Jeg dro i til byen i går. Hadde med meg veske og ingenting mer. Jeg møtte Julie ved Stortinget og sammen dro på H&M og shoppet som villinger. Jeg tror jeg endte opp med i allefall 6 plagg. Noe som er greit. Greit nok at H&M ikke er så mye kvalitet, men det varer i allefall den korte tiden det bør. Andreas hadde fødelsesdag så det var planlagt utgåing rundt 20:00- så da ble jeg like gjerne med Julie til han for å lage litt mat og fikse meg litt før vi gikk ut. Jeg har vært syk de siste dagene, så gikk ut med feber og litt slapphet i kroppen, men men. Bursdag er bursdag er det ikke?
Det var egentlig ganske koselig synes jeg da. I allefall til å begynne med.
Først var det bare meg, Julie, Andreas og Espen. Men etterhvert kom Simen, Waqas, Ben, Kaja, Ole, Gro og noen fler som jeg desverre ikke husker navnet på nå, lzm ^^

Etter en del øl og noen drinker bestemte vi oss for å gå på Elsker. Der slapp ikke Julie inn, så hun gikk sammen med Andreas på London. Noe som var greit nok. Inne på Elsker traff jeg Espen og Magnus. Ole og Simen likte ikke helt at han var der pga issues dem imellom og dermed ble Magnus kasta ut siden han var under 20.
Jeg tenke ikke noe særlig på det og gikk ut for å ringe min Espen som lå syk hjemme.
Det første som skjer da når jeg kommer ut, er at Magnus slenger masse dritt i trynet mitt om hvor mye jeg har løyet og hvor grusomt falsk jeg er som person. Jeg må bare helt ærlig si at jeg ikke har noen anelse om hva han snakket om. I allefall, jeg ble dødssint og skulle gå inn igjen, men neida. Da slipper jeg ikke engang inn, siden Magnus (for å ta hevn på Ole) hadde fortalt vaktene at all min legitimasjon var falsk.
Jeg har aldri før diskutert så mye med en så usakelig dørvakt. Som fikk hele pengeboken min og så på bilder på x-antall kort uten å tro at det var meg. Var ganske patetisk hele greia egentlig. Ente i allefall med mye kjeft og smell både fra meg og Ole, før vi gikk videre.

Herlig kveld.

I dag har jeg sovet alt for mye. Sov til klokken 4, og siden dro jeg sammen med Espen på jobb på Verizion. Der viste han meg en hel masse av hva han jobber med osv. Og vi kom ikke hjem derfra før rundt om 11. Og hadde egentlig bestemt oss for å døgne, men jeg merker at jeg begynner å bli ganske tung på øynene nå altså.
For å underholde meg selv i kveld, har jeg lastet ned en hel masse musikk som jeg hørte mye på 90-tallet. Og det var nesten litt gøy å sette seg ned å høre på Trine Rein, Spice Girls, Lene Marlin, Eiffel 65, Bryan Adams, Cher, Lisa Ekdal, Fool's garden osv.

Med det tar jeg nå kvelden, og satser på og ikke sove alt for lenge. Slik at jeg kommer meg på jobb i morgen.

chiao <3

Ny jobb

Nå er jeg egentlig ganske fornøyd for tiden. Har begynt å jobbe som personlig assistent for en 4 år gammel gutt i en barnehage på Mortensrud. Ja, Mortensrud er i på en annen side noe så sinnsykt langt unna. Så jeg bruker over en time hver dag på å komme meg på jobb. Det er faktisk det mest kjedelige med hele pakka. Når man er ferdig på jobb og kommet seg hjem, er det jo allerede kveld.

Jobben er helt ny for meg egentlig. Skal drive med tegn til tale, språkøvelser og andre pedagogiske metoder. Jeg gleder meg til å lære av dette her, så kanskje vet jeg klarere hva jeg vil etter dette året. Får en del veiledning fra PPT, så det skulle vel ordne seg tilslutt.

Hyttefest i Sandefjord.

Preben ringte for en stund side (tror det var torsdag) for å spørre om jeg ville være med på hyttefest i Sandefjord. Åja, såklart. Jeg reiste med tog på lørdags morgen og var i Sandefjord rundt halv 2 tror jeg. Det var fint å se Preben da, har virkelig blitt en stund siden sist.

Etter litt pakking bar det utover til hytta til Terry. Virkelig et koselig sted, hvor hytta lå så nært sjøen som den bare kunne. Det var rett og slett nydedlig. Utenfor var det satt opp et stort utetelt med benker, hvor det sikkert var plass til en 40-50 stykker. Vi grillet mat, og begynte allerede å drikke i 3 tiden på ettermiddagen. Det var virkelig kos. Alltid gøy med nye folk og det som og var litt morsomt var at en god del av dem var svensker. Er gøy å høre på svensk.
Utover kvelden kom det en hel haug med folk. I begynnelsen greide jeg sånn passe bra å hilse på de fleste som kom, men etterhvert ble det bare umulig. At jeg hadde drukket mer da, hadde sikkert og litt med det å gjøre men men.

Det var en herlig kveld. Jeg tror virkelig alle koste seg som bare det. Ved midnatt begynte folk å bli litt slitne. Noen sovnet, mens andre begynte å spise alt av mat som gikk ann å spise. Potetsalat med skje, osv. Blæh. Jeg klarte å sette skoen min fast ute i skogen, det var virkelig smart, heh`? Måtte le der jeg satt og lyste etter den svarte skoen min med mobilen, mens det flere stod å lyste med sine telefoner på meg, fra hytta. Men skoen kom til rette til slutt.

Jeg tror klokka var rundt 2 da jeg og Preben dro hjem. Noe som var likegreit, for da var jeg begynt å bli noe for full, kan du si.

Det som bedre var, er at søndagen var like bra. Fantes ikke dårlig. Bare veldig skjelven og litt fraværende. Vi dro igjen ut for å hjelpe til med ryddingen, men siden den var gjort - slappet vi bare av ved sjøen.

Fantastisk helg. Gleder meg til neste gang.